Kun Kakoli

Det er noen dager som er mer minneverdige enn andre. I dag fikk jeg servert så mange gullkorn “fra barnemunn” at jeg bare må dele!

I samlingsstunda i dag, skulle vi prate om det å være redd, og at det kan være mange forskjellige ting man er redd for. Jeg sa til barna at da jeg var liten, var jeg for eksempel redd for å prate med noen som jeg ikke kjente fra før. Dette var tydeligvis noe som ikke fant gjenklang hos dem, ingen var redde for noe slikt. Ei av femåringene hadde til og med snakket med ei engelsk dame en gang, og da hadde hun sagt “hello” og “løsu”. Begge deler er visst deler av det engelske språk
Ei av de andre femåringene hadde til og med snakket med en samisk stamme! Så ingen problemer der!

Til slutt i samlinga skulle vi synge “Nå skinner sola i vinduskarmen”, og før verset om Filiokus i kalvebingen, spurte jeg om barna visste hvilket dyr som får unger som heter kalv? En treåringen rekte opp hånda: “Ho oldemor?” Før verset om blomsten Flittig Lise som står i karmen så slank og fin, lurte jeg på hvem det var som sto i vinduskarmen da sola skinte, “Ho Anne-Lise!” kom det fra en femåring… (Anne-Lise jobbet i barnehagen i fjor)

Herlighet, det er godt med en god latter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du verden som jeg lengter etter en solstråle! Det er noen uker siden sola kom tilbake til Tromsø, men i dette lille fjordhollet som jeg bor i, ser vi ikke sola før neste uke… ÅÅÅ, jeg gleder meg Tror nesten ikke det går an å bli skikkelig glad for litt sol så lenge man ser den hele tida. Får bare inderlig håpe på godvær!

I dag begynte vi å øve på “solsanger” på jobb (i barnehagen). Er så morsomt, for ungene husker jo fra år til år og det er skikkelig gjensynsglede når vi tar fram sangene. “Kan vi ikkje synge Sola e god?” Har også lært dem en ny sang som vi har sunget i koret jeg er med i, som heter “Velkommen du sol” og den er det spesielt en av guttene som har forelsket seg helt i. Det er morsomt å se dem så engasjerte og glade. På toppen av alt er det kommet masse snø, så da vi spurte om de hadde lyst til å gå tidlig ut i dag, var det bare jubel og lovsang. Tror ikke jeg har sett noen ta på tøy så fort noen gang. Ute i timevis (mens jeg måtte sitte inne og ha kontortid

Ei uke igjen til sola titter fram over fjelltoppene, hurra

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De fine Oslobildene Carpe50 la ut, fikk meg til å lengte etter sola. Her hos oss er det slik at sola daler ned bak fjellene ca 21 november og holder seg borte til ca 21 januar, i det vi så treffende kaller mørketida… Skriver ca, for noen plasser kan vi se ho litt tidligere. Til dem som tror at vi i denne tida lever i det totale mørke, må jeg bare fortelle at det faktisk er lyst midt på dagen, selv om det i de mørkeste dagene ikke kan karakteriseres som annet enn et par timer med skumring.

Her nord er vi jo alltid i godt humør, og ser lyst på livet (ehh, joda!), så vi griper sjansen til å ha et par ekstra fester denne tida. Vi har mørketidsfest og soldagsfeiring. I hvert fall har vi det i barnehagene! På mørketidsfesten tenner vi bål i mørket, synger spesielle mørketidssanger og lager diverse snodige ting. For eksempel har vi laget mørketidshatter (blå bånd med stjerner og nordlys limt på), bollemåne (boller satt sammen til en månesigd) og stjerner på pinne (pappstjerne med aluminumsfolie på). Vi sier ha det bra til sola, og prøver på klokt vis å forklare barna hva som egentlig skjer når sola forsvinner (som alle sikkert vet, har det med jordas skjeve plassering i forhold til sola å gjøre).

Når sola kommer tilbake, feirer vi i hvert fall! Nå er det jo ikke alltid at  vi ser henne på soldagen, for det er ei årstid med mye vær, men feirer det gjør vi uansett Da lager vi soler i forskjellige varianter, som vi henger opp rundt omkring. En solpynt som jeg selv setter veldig pris på, er silkepapirsoler festet til kontaktpapir som henges i vinduet. På den måten får vi det flotte lyset som en ekstra effekt! Igjen synger vi spesielle sanger og snakker med barna om hva som skjer når nå sola kommer tilbake igjen. Hos oss pleier de største barna på skolen å lage varmluftsballonger som de sender av gårde, og hele skolen og barnehagen er med og heier. De fleste ballongene brenner jo opp etter noen meter, mens andre faktisk svever avgårde opp i det blå. Uansett et vakkert skue! Forutsatt godvær, naturligvis

Men enn så lenge sitter man her og venter… Regnet trommer på ruta, og det eneste man ser nå er refleksjonen av lysene innendørs. Og siden jeg har tenkt å få med meg de første strålene et par dager før offisiell soldag, kan jeg krysse av på kalenderen: 9 dager igjen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne dagen har vært skikkelig deilig! Regnvær og isete, våte veier har gjort at vi har holdt oss inne hele dagen, med unntak av en liten butikktur…

Ungene og jeg starta dagen etter frokost med å spille Backpacker i “brettutgave”. De fikk nemlig et spill til jul som de hadde fra før (Kvitt eller dobbelt), som vi byttet fra oss i går. Vi er noen spillglade mennesker og koste oss skikkelig med det. Størstejenta tjente mest penger og vant etter at vi hadde sust rundt i Paris et par timer, med arbeid og turistering.

Etter hvert var det noen ukepenger som brant så forferdelig i lomma, at vi bare måtte kjøre på butikken. Veien var ubehagelig slapsete og ekkel, og det var så vidt vi ikke kjørte i grøfta. Men alt for lørdagsgodtet! Minstemann har blitt veldig økonomisk anlagt i det siste, så da han fant doble pakker med Mariekjeks til 8 kroner stykket, ville han gjerne kjøpe disse (pluss en first price sjokolade) som godteri. Jeg hadde nemlig satt en grense på 30 kroner… Det ble litt murring da jeg mente det uansett fikk være nok med en pakke kjeks, men vi ble da enige til slutt. Eller, han føyde seg til slutt, kan jeg vel si…

Vel hjemme igjen (etter en vanvittig lang bakke i 1. gir, som jeg heldigvis kom opp på andre forsøk) ble det deilig kaffe, litt sjokolade og fredelig stund med Magasinet. Vanlig lørdagliv, med andre ord.

I et anfall av sprekhet tok jeg meg også en økt med trening; styrke og tøying. Nydelig! Har som mål å gjøre dette hver dag, om så bare 10 minutter. Hvis jeg da klarer å ta noe kondisjonstrening et par ganger i uka, skal jeg være veldig fornøyd!

Dagen ble avsluttet med pizza og vin hos foreldrene mine, med intens Backpacker-runde til slutt. Koselig, men nå kjenner jeg at jeg er litt mettet av spilling for en stund… I morgen håper jeg det er mulig å gå seg en tur ut og se litt folk

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har funnet ut at det fins mange slags blogger (bombe!). Noen blogger om temaer (turer, motor, slanking, lidelser o.l.), noen blogger om jenter, andre om gutter, noen blogger politisk, mens andre blogger om alt og ingenting.

Selv skulle jeg lage en fotoblogg, hadde jeg tenkt. Skulle ta bilder og legge ut, enkelt og greit. Men det der med bilder ble litt vanskelig, så jeg startet bare å blogge litt mens jeg skulle finne ut av det. Og her er jeg. Ser ut til at jeg blogger om alt og ingenting, altså mitt liv… Bloggen begynte veldig anonymt, med mye bruk 3. person, og “skumle” temaer som irriterende personer og negative hendelser. Skulle liksom blogge av meg litt frustrasjon. Opplevde heller at jeg leste publiserte innlegg i ettertid og kjente at jeg skjemtes litt av dem. “Æsj, hvem er hun der,” liksom.

Så nå har jeg funnet en form på det. Jeg er meg selv. Hvis noen kjenner meg igjen, gjerne det. Det blir for slitsomt å jobbe for å være anonym, og ikke helt ærlig. Kanskje jeg til og med viser folk bloggen min etter hvert. Jeg blogger om mitt liv og mine oppfatninger, men ønsker ikke å være for personlig. Men ærlig, det skal jeg være. Så får vi se om det fenger andre. Selv syns jeg jo livet mitt er ganske interessant, men det kan det nok være delte meninger om. Et av målene med dette er jo å bli lest og kommentert. Andre vil jeg holde for meg selv

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En av Epla-premiene mine! Motiv fra Alice i Eventyrland.

Her en dag sendte jeg inn ønskeliste til Epla etter at jeg kom på 3. plass i en konkurranse. Lovte å prøve å legge ut bilder. Jeg har fått to av tre ting i posten. Venter bare på en lesepute, men regner med den ligger på posten siden jeg fikk lapp om for stort brev i dag. (Men da jeg fant den lappen hadde jeg akkurat kjempet meg opp en veldig slapsete bakke i 1. gir, og det var uaktuelt å snu for å hente pakke…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En telefon fra svigermor. Nå døde ho mor. En gammel dame har trukket sin siste pust, syk og gammel, men uten smerter. Vi har ventet i flere uker på dette, og håpet at det skulle gå fort. Slett ikke fordi vi ville bli kvitt henne, men for at hun skulle slippe å ha det så vondt. Likevel føles det jo veldig rart.

Vi to var ikke veldig tilknyttet hverandre, men jeg har vært hos henne flere ganger. Hun bodde på den koseligste plassen, med jordbærhage og fin uteplass. Når vi var hos henne, var det middag kl 13.00. Hun var av den gamle skolen. En streng dame som sa det hun mente, men også full av omsorg for sine barne- og oldebarn, og sin svigerdatter. Fikk bestandig inntrykk av at hun ville meg vel.

Ungene har nå mistet sin eneste oldemor. Jeg tror ikke de kommer til å føle dyp sorg, for de har bodd så langt borte at de egentlig ikke kjente henne så godt. Men det at noen i familien er død, noen de kjente, vil nok vekke tanker om livet som kan være vanskelige. Håper de får anledning til å dra i begravelsen. Det er langt unna, og dermed dyrt, men jeg tror det vil være bra for dem. Tror nok svigermor ville sette pris på at de var der, også. Det er vel heller tvilsomt at jeg kan dra, dessverre.

Hvil i fred, oldemor.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Rett før julestria tok tak i meg og feide meg av gårde med alt sitt koselige oppstyr, oppdaget jeg den fantastiske norske nettsida Epla.no. Et herlig sted der man kan drømme seg bort i nydelige, håndlagde ting fra talentfulle hobby- (og/eller profesjonelle) designere og kunstnere. Jeg bestilte et par flotte ørepynter og et morsomt smykke fra ND! som jeg ble veldig fornøyd med da de dukket opp i postkassen, og meldte meg samtidig på den første konkurransen de arrangerte på Epla.

Og tenk, jeg har vunnet premie! Hurra! Vinner aldri noe, jeg… Så nå har jeg nettopp sendt inn ei liste over det jeg har lyst på, med alternativer og allting (det er så mye fint at jeg er usikker på om jeg helst vil ha førstevalgene eller alternativene Og gleder meg som en unge til pakke i posten. Jippi!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kakolis egenhendig sammenrørte, knadde og utbakte brød ble nettopp satt i ovnen. De er laget av solsikkefrø, grovmalt rug (som jeg rørte ut i kokvarmt vann, noe som ikke var helt vellykket), økologisk grov hvete, vanlig fint hvetemel, tørrgjær, litt salt, rapsolje og vann.

De er mitt bidrag til en bedre verden denne mandagen, 1. arbeidsdag i det nye tiåret. Ja, det å bake sine egne brød er faktisk et politisk statement. Med det sier jeg JA til bevissthet rundt det vi mennesker putter i oss, JA til å minske det private forbruket og JA til å bruke tid på å lage god mat. Samtidig sier jeg NEI til at alt av mat skal være hel- eller halvfabrikata, NEI til å sløse bort mer penger på butikken enn nødvendig og NEI til et stresset og oppjaget liv.

Selvsagt kunne alt melet gjerne vært økologisk, kanskje burde jeg byttet ut hveten med spelt, og rapsoljen kunne vært litt mer kortreist. Men det får bli i neste omgang…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sendte deg beskjed.
liker deg
liker du meg?

Avslaget høflig
fikk meg til å smile
kjente meg voksen
fins ikke grenser

ikke gjør det vondt
jeg er din
men mest min

Tips oss hvis dette innlegget er upassende